Hvordan Det Startet

I 1940, kort før vi giftet oss, var jeg på Lillehammer og kjøpte seks små antikke stoler til vår spisestue. Deres hovedform bærer sterkt preg av Chippendale, som jeg kjendte godt fra mine engelske besteforeldres hjem, men ryggbrettet er helt uvanlig. Det er asymmetrisk og hovedmotivet er en omvendt S-formet girlande pyntet med utskårne akantusløv. Selgeren, en fru Gadebusch, tilbød meg også en tilhørende kanapee rned fire (tror jeg) stolbredder og samme ryggbrett som stolene. Men denne fant jeg var for stor og kjøpte den ikke. Jeg har siden ikke kunnet oppspore den. Disse stoler kaller vi rimelig nok "Gadebusch".

Ved et helt tilfeldig besøk i en auksjonsforretning i Oslo i 1970 - altså 30 r senere - fant jeg og kjøpte seks stoler som ligner svært på de første, men med noen forskjeller. De hadde tilbragt det meste av sin tid på Skrova i Lofoten, blev det fortalt, og vi kaller dem "Skrova".

I 1972 kjøpte jeg i Oslo en enkelt stol, også norsk - som vi naturlig nok kaller "nr.13". Den har den samme Chippendale hovedformen, men et helt annet ryggbrett. Det er symmetrisk, og kunne godt ha vært tegnet av Chippendale. Stolen er svartmalt
med gull dekorasjoner.

Alle stolene har vært i daglig bruk i vårt hjem, og vi har hatt mye glede av dem, uten å tenke noe særlig over hvor de stammet fra. Vi så nok en likhet mellom de tolv og "nr. 13" men de var jo alle Chippendale-typer, så likheten var rimelig.

Nu hadde vi i vårt hjem Fetts "Benk og Stol i Norge" fra 1907, og i den vises en av stolene som stolmaker Grøn leverte til Videnskapsselskapet i Trondhjem i 1787, og vi kom nokså tilfeldig til å se at den lignet vår "nr. 13".

Denne oppdagelsen førte til at vi begynte å lure på opprindelsen til våre stoler og på et eventuelt slektskap med andre stoler som vi etterhvert fant frem til. Vi mente det kunne være stolmaker Grøn som hadde laget alle våre stoler og en del andre pa museer og hos privatpersoner.

I de fleste håndverksfag har det lenge vært tradisjon at produktene som fremstilles blir utstyrt med produsentens merker. Slik har man i ettertid kunnet finne ut hvem eller hvilket firma har laget dem og gjerne også når de blev fremstilt.

Dette har ikke vært vanlig innen norsk møbelhåndverk. Den manglende merking på norske møbler gjør at det er svært lite man vet om hvem som har laget norske stoler fra før 1800. Ada Polak (1975) skriver: "Men bare noen ganske få eksisterende møbler kan idag identifiseres som norske".

Jeg er derfor klar over at jeg viI kunne beskyldes for frekkhet - eller verre - når jeg i det etterfø1gende hevder at en rekke specifiserte stoler er laget av en bestemt stolmaker, Lars Larsen Grøn, som døde i slutten av 1700-årene.