Det Asymmetriske Ryggbrettet

Det blir jo et stort sprang, når det asymmetriske ryggbrettet med girlande dukker opp. Ved behandlingen av "Gadebusch" nr. 4 ovenfor - forsøker jeg å forklare hvorfor stolmakeren kan ha tatt dette store skrittet. Det er ikke sikkert man kan godta mitt forsøk på å forklare hvorfor det asymmetriske ryggbrett oppstod. Men p.g.a. de mange likhetspunkter stolene med dette nye ryggbrettet har med dem som vi vet Grøn har laget, vil man måtte akseptere at det er samme mann som har stått for de to stoltypene. Og når man husker aIle de fremskritt og forbedringer som Grøn har foretatt, er det ikke vanskelig å godta at denne mann har våget å endre ryggbrettet radikalt og å forbedre skulderpartiet på stolene.

Vi kan tidsfeste noenlunde når dette skjedde. Jeg har vist at stolene av gammmel modell kom til Nissenhuset etter Maren Nissens død i 1787, og videre at det er nokså sannsynlig at stolene av ny modell kom til Skrova i tiden 1794 - 1796.

Hvordan skal man da tolke stolen med det asymmetriske ryggbrettet ? En kyndig har påpekt at man i de stolene finner trekk fra Chippendale, Hepplewhite, barokk, rokokko og Louis XVI - for ikke å glemme norsk rosemaling. Kort sagt, et typisk eksempel på stilforvirring.

Man kan naturligvis forkaste stolene på dette grunnlag. Men å forlange "Stilrenhet" av en håndverker som sannsynligvis aldri har lært noe om stilarter, og lever i et miljø der "stil" har liten interesse, er jo svært sneversynt. Vi må bedømme Grøn ut fra hans forutsetninger og det miljø han levde i.

Som nevnt, må vi anta at Grøn stod overfor en praktisk oppgave som han måtte - eller i hvert fall gjerne ville - løse. Han har neppe hatt noen utenlandsk modell å kopiere denne gang, så han måtte skape noe selv. Han måtte tenke nytt.

Han kommer frem til et asymmetrisk ryggbrett. Dette er jo en fullstendig nyskapning. Fetts katalog fra 1907 viser en eneste stol med asymmestrisk ryggbrett - nr. 236. Så Grøns påfunn må oppfattes som tegn på en nesten utrolig selvsikkerhet - kanskje frekkhet - hos stolmakeren. Ryggbrettet er, som vi har sett, utfyllt med en utsmykning bestående av en omvendt S-formet girlande dekket med utskårne akantusblader. Mønstrene fremkommer i positivt relieff. Partiene rundt mønstret er skåret vekk og danner flaten som bladene "flyter" utover.

For meg er det særlig imponerende at Grøn, ikke bare forlater det hevdvundne symmestriske ryggbrettet, men klarer å skape balanse og harmoni i en stol som også er vakker - bare man legger fra seg kravet til stil. Og det nye ryggbrettet passer rett inn i den gamle stolrammen.

Jeg er klar over at jeg ikke har bevist at Grøn har laget stolene med asymmetrisk ryggbrett. Men når vi ser på aIle de detaljer som knytter stolene sammen med dem vi vet Grøn har laget, og min påvisning av utviklingen fra sett til sett, blir det helt sannsynlig at det bare er en mann som står bak. Og så er vi så heldige å vite hvem denne ene mannen er.

I denne artikkel har jeg forsøkt å vise hvilke stoler stolmaker Lars Grøn har laget. Mange av stolene ligner umiddelbart på de i Videnskapsselskapet som vi vet er Grøns. Andre stoler forstår man må stamme fra Grøn når man følger den påviste utviklingen. Jeg har lagt betydelig arbeide i å vise at også stolene med asymmetrisk ryggbrett stammer fra Grøn. Etter min mening er dette nokså opplagt. Men det er viktig at også disse stolene nå godskrives Grøn. Det er som skaper av disse usedvanlige stolene at vi ser Grøn som en betydelig kunstner i tillegg til at han var en dyktig stolmaker og kopist.

Jeg har minnet om at jeg er en ren amatør og jeg håper at de opplysninger jeg har fremlagt kan inspirere sakkyndige til å arbeide videre med saken. Såvel mannen Grøn som hans arbeider må kunne oppvise mye av interesse og denne artikkel kan kanskje bringe flere av hans arbeider frem i lyset.

Jeg ville være meget interessert og takknemlig for å få opplysninger om andre stoler som kunne stamme fra stolmaker Lars Larsen Grøn.

© Paul Huitfeldt